• Enkel reseptbestilling
  • Fri frakt fra 349,-
  • Rask levering
Gå til innholdGå til kassen

Hjerteflimmer

Har du opplevd at pulsen din plutselig blir uregelmessig? Og at hjertet ditt «raser av gårde»? Det kan skyldes hjerteflimmer. Ved mistanke om at noe er galt, er det viktig å få en rask avklaring på om man har en alvorlig rytmeforstyrrelse som kan føre til alvorlig sykdom.

Hvordan oppleves hjerteflimmer/atrieflimmer?

Mange beskriver atrieflimmer, også kjent som hjerteflimmer, som at «hjertet raser av gårde», eller slår «hulter til bulter».

Typiske symptomer på atrieflimmer er

  • hjertebank

  • uregelmessig puls

  • brystsmerter

  • pustevansker

  • utmattelse og svimmelhet
  • uro og engstelse

  • kaldsvette

At du opplever noen av symptomene trenger ikke å bety at du har atrieflimmer. Det kan være snakk om hjertebank eller ekstraslag, tilstander som vanligvis er ufarlige. Et atrieflimmeranfall kan variere fra kortvarige episoder på et par minutter, til opptil et par dager. Mange vil etter hvert oppleve kronisk atrieflimmer med symptomer som er til stede hele tiden. Noen har atrieflimmer uten å merke det.

Hva skyldes hjerteflimmer/atrieflimmer?

Hjertet er en pumpe som har som oppgave å pumpe blod rundt i kroppen vår. Hjertet pumper mest effektivt når det har en regelmessig rytme. Normalt styres denne rytmen av hjertets elektriske system, men ved noen tilstander blir den normale hjerterytmen «overstyrt» av andre rytmer. Symptomer kan oppstå når hjertet ikke får pumpet blodet effektivt nok rundt i kroppen. Hjerterytmeforstyrrelse er en fellesbetegnelse for alle avvik fra den normale hjerterytmen. Mange hjerterytmeforstyrrelser er ufarlige, mens andre krever medisinsk behandling.

Atrieflimmer er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse. De fleste som rammes er over 70 år, og det er ikke vanlig å oppleve atrieflimmer før man har passert 50 år. Hos 75-åringer er omtrent én av ti rammet. Menn har noe større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Når man får atrieflimmer, mottar hjertemuskulaturen for mange signaler på en gang. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfallet, mot normalt mellom 60 og 80. Dette gir følelsen av at «hjertet slår hulter til bulter».

Årsaker og risikofaktorer

Disse faktorene er med på å påvirke om du kan utvikle atrieflimmer:

  • alder
  • høyt blodtrykk
  • hjerteinfarkt
  • høyt stoffskifte
  • lungesykdom
  • diabetes
  • klaffefeil
  • annen hjertesykdom
  • overvekt
  • høyt inntak av alkohol
  • arv

I tillegg kan blant annet røyking, inaktivitet, hard fysisk anstrengelse, operasjoner og stress gi økt sjanse for å oppleve atrieflimmer.

Atrierflimmer og alvorlig sykdom

Atrieflimmer øker risikoen for å få blodpropp. Årsaken er at atrieflimmer hindrer blodet i å strømme jevnt gjennom hjertet. Dersom det danner seg en blodpropp i hjertet, er det en sjanse for at den kan løsne, reise videre med blodet opp til hjernen og gi hjerneslag. Dette er en veldig alvorlig lidelse, som kan medføre alvorlige konsekvenser for pasienten. For å redusere faren for hjerneslag, er det svært viktig å avdekke atrieflimmer på et tidlig tidspunkt, slik at man kan få riktig medisinsk behandling i tide.

Hvordan sjekke om man har atrieflimmer?

Selv om mange opplever de ubehagelige symptomene som nevnt tidligere, er det også en del som har atrieflimmer uten å merke noe til det. Denne gruppen kan gå med et ubehandlet atrieflimmer over tid, noe som kan føre til alvorlig sykdom, for eksempel hjerneslag som nevnt over.

For å stille diagnose kan det gjøres en EKG-undersøkelse. Et EKG-bilde er et øyeblikksbilde av hjertet, som viser hjertets elektriske aktivitet. Ofte mistenker man at en pasient har utviklet atrieflimmer, men man klarer ikke å fange det opp i et enkelt EKG-opptak. Atrieflimmer kan være vanskelig å påvise, fordi det må tas EKG mens pasienten har et anfall. For å øke muligheten for å oppdage anfallsvis atrieflimmer, er det en fordel å kunne følge hjerterytmen over en lengre periode.

Nå er det også mulig å gjøre slike registreringer hjemme på en enkel måte. En selvtest muliggjør tidlig påvisning av hjerterytmeforstyrrelser ved hjelp av hjerterytmeregistrering (EKG).

ECG247 Hjerteovervåker består av en gjenbrukbar smartsensor og et medisinsk elektrodeplaster (engangs) som klistres på brystbenet. Dette brukes sammen med ECG247-appen. Testen er enkel i bruk, og beregnet både til selvtesting og for bruk i helsetjenesten. ECG247 overvåker hjerterytmen 24 timer i døgnet i opptil 7 dager, og kan også brukes under trening/aktivitet. Sensoren analyserer kontinuerlig hjerterytmen, og varsler via en app i mobiltelefonen om eventuelle hjerterytmeforstyrrelser.

Resultatene kan deles med fastlege, eller vurderes av hjertespesialist. Ved å få tilgang på god data som fagfolk kan evaluere, er det mulig å komme raskere i gang med behandling om det viser seg at pasienten har en alvorlig rytmeforstyrrelse som krever behandling.

ECG247 Hjerteovervåker er utviklet av et norsk medisinsk teknologiselskap i samarbeid med Universitetet i Agder og Sørlandet sykehus. Norgesplaster AS har bistått i produktutviklingen.

Vi gjør oppmerksom på at hjertesignaler er unike for hver enkelt, og vil kunne variere fra person til person. Det kan ikke garanteres at ECG247-testen vil oppdage alle mulige typer hjerterytmeforstyrrelser hos alle. Av samme grunn kan den automatiske rytmeanalysen feiltolke hjerterytmesignalene, slik at systemet feilaktig advarer om mulig hjerterytmeforstyrrelse.

Bruk av sensoren og tilhørende programvare er derfor på egen risiko, og eventuelle varsler om mulig hjerterytmeforstyrrelse må alltid vurderes av en lege. Sett deg nøye inn i bruksanvisningen før du tar i bruk produktet.

Når bør lege kontaktes?

  • Opplever du symptomer som brystsmerter, svimmelhet, kaldsvette og tung pust bør du ringe 113, da det kan være symptomer på et hjerteinfarkt.
  • Ved alle typer atrieflimmer bør man følges opp av fastlegen.

Kilder: Helsenorge, LHL.no, Nasjonalforeningen for folkehelsen, leverandørinformasjon

Oppdatert: september 2023